Safon.org:Hovudsida
Frå Safon.org
Kategoriar: Safon.org | Kategoriar
|
Safon.org er ein nettressurs för kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Kjeldetypane inkluderer artiklar, bøker, bilde og pekarsamlingar. Safon.org har 2 509 artiklar og 4 289 bilde og andre mediafiler så langt, og fleire er på veg. Du finn eit tilfeldig utval av smakebitar frå dessa artiklane her på hovudsida kvar dag. I dag er det onsdag den 10. mars 2010. Siste artikkel
Familiær irsk feber (FIF) er ein autosomal dominant sjukdom som liknar på familiær middelhavsfeber ved de primære symptoma periodisk feber med buksmertor. FIF skil seg ut frå familiær middelhavsfeber ved at FIF er dominant medan FMF normalt er recessiv. Nyare forsking har òg vist at FEVH-mutasjonane som er karakteristiske for FMF ikkje er typiske for FIF-pasientar. Les meir …
Mat
Samōsā (hindī समोसा [sɐ'mo:sɑ:], marāṭhī सामोसा [sɑ:'mo:sɑ:]) er ein indisk matrett som består av trekanta, frityrsteikte porsjonspaiar med grønsaks- eller kjøttfyll, særlig med potet, løk og erter. Retten oppstod trulig i Uttar Pradesh og er no vanlig i India, Pakistan, Burma og nordetter til Uzbekistan. I tillegg kjenner vi han i andre land med indiske eller pakistanske innvandrarmiljø. Les meir … Eit stabbur (stav-bur), òg kalla bur, stolpehus og stolpebu, er ei lita bygning som står på stavar av tre eller stabbar av stein i staden for å stå over ein kjellar, på grunnmur eller rett på bakken. Visse typar toetasjes stabbur blir kalla stabbursloft eller loft mange stader. Primærfunksjonen til eit stabbur er å vara lagerplass for mat (oftast korn- og kjøttmat, men òg frukt nokre plassar), kledor og andre ting ein ikkje vil at mus, rottor og andre dyr skal ha tilgang til. Nokre plassar brukar ein òg stabbura til overnattingsrom. Stabbur er svært vanlige i nordskandinavisk, samisk, austersjøfinsk og nordvest-russisk kultur, men finst òg blant anna i Valais i Sveits (raccard), i Asturias og Galicia i det nordvestlige Spania (hórreo, panera), i det nordlige Portugal (espigueiro) og blant indianarar i Alaska. Les meir …
Sāg panīr (hindī साग पनीर [sāg panīr]) er ein nordindisk matrett som består av panīr (osalta ferskost), spinat og andre grøne blad (f.eks. bukkehornskløver eller sennepsblad) i karrisaus. Sāg panīr kan òg innehalde spinat som einaste grøne bladtype, men blir da ofte meir presist kalla pālak panīr. Les meir …
Personar
Kjell Aukrust (1920–2002) var ein teknar og författar frå Alvdal i Østerdalen. Kjell Aukrust vart fødd den 19. mars 1920 i Alvdal som son ått Lars Olsen Aukrust, bror ått Odd Aukrust og nevø ått Olav Aukrust. Han var utdana frå Kunst- og handverksskulen. Etter krigen arbeidde han som avisteknar i Vårt Land ei stund, og han vart snart etablert som ein særprega yrkesteknar. Kjell Aukrust debuterte med Simen i 1958, og sidan den gong har det vorte ei rekkje bokutgjevingar. Fleire av bøkerne hans har vorte filmatisert med stor suksess. Filmen Flåklypa Grand Prix er den störste suksessen i norsk filmhistorie og vart omsett til mange språk. Les meir …
Muhammad Yunus (Bengali: মুহাম্মদ ইউনুস' [Muhammod Iunus]) (fødd 1940 i Chittagong) er ein muslimsk økonom frå Bangladesh. Han har utvikla omgrepet mikrokreditt — å gje småe lån for å starte opp næringsverksamheit til folk som er for fattige til å få vanlige banklån. Yunus er grunnleggaren av Grameen Bank. Banken og Yunus delte Nobels fredspris i 2006, “for arbeidet deras for å skapa økonomisk og sosial utvikling nedafrå”. Han er den tredje bengalaren som har fått ein nobelpris, etter diktaren Rabindranath Tagore og økonomen Amartya Sen. Les meir …
Ole Nilssen (1829–1912) var ein norsk lærar, lensmann og politikar. Han var stortingsrepresentant frå 1865 til 1894, først som oavhengig og deretter for Venstre frå og med 1883. Ole Nilssen vart fødd den 27. september 1829. Nilssen dreiv med fiske under oppveksten. Han tok eksamen ved Klæbu seminar i 1849. Føre han vart innvelt på Stortinget, jobba han som lærar og klokkar i Tingvoll frå 1853 til 1856 og deretter som lærar på Frei. Nilssen vart først innvelt på Stortinget i 1865 som representant for Romsdals amt. Les meir …
Kystkultur
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball nokre plassar, er ein matrett som hovudsaklig blir bruka kring Ytre Nordmør og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Norge. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller samenmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kulor med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte samen med kålrabi og gulrøter — til de flyt opp. Les meir …
Sunnmørsbåt er fellesnemninga för den gamle bruksbåten på Sunnmør og tildels Romsdal. Som havbåt var han i bruk fram til kring 1880. Mindre båtar vart bygd inn på 1900-talet. Sunnmørsbåtane er klinkbygd og har både årar og segl. De er særlig kjennetekna av skroget, som er snidbetna, og lårseglet. De eldste fysiske spora etter sunnmørsbåten har vore å finne på gamle hus – på naust, lødor og andre uthus. Båtmaterialane har vorte bruka på nytt etter at båten ikkje lenger kunne brukast på sjyen. Rekonstruksjon og oppmåling av båtdeler viser lita endring i byggjemåte og skrogform fram mot de siste båtane som vart bygd. Båtbord og innved frå gamle hus har vorte bruka til å byggje oppatt båtar. Les meir …
Törrfisk (nyn. turrfisk; nyn./bm. tørrfisk; sv. torrfisk; da. tørfisk) eller stokkfisk (sv. stockfisk; da. stokfisk) er osalta fisk som er naturlig tørka av sol og vind på hjell eller (sjeldnare) tørka inne i eigne tørkeri. Å tørke mat er verdas eldste kjente konserveringsmetode, og tørka fisk er haldbar i årevis. Metoden er billig òg — det kan gjerast av fiskaren sjølv, og det gjer fisken enklare å transportere til marknaden. Tørking av fisk er kjent frå gamle tider i Norge; ordet «torsk» kjem av det norrøne þurskr, som er ei samentrekt form av þurrfiskr (‘törrfisk’). Törrfisken er den vara Norge har eksportert lengst, og han er, ved sida av råolje, naturgass og inntekter frå handelsfloten, den samfunnsøkonomisk mest lønsame eksportvara gjenom hundreåra. Fisk som er salta og flattørka blir kalla kleppfisk. Les meir …
|
Kunst og handverk
Sinknov eller sinklaft, oftast kalla laxknut i Sverige, er ein type lafteverk der hjørna ikkje har laftehovud og de vassrette snittflatone i lafteknuten er plane. Det finst svenske kirkjor frå høg- og seinmellomalderen med sinknov, og frå Midt-Norge kjenner vi til eitt mellomaldereksempel — den nerrevne Fløan kirkje, som er dendrokronologisk datert til 1420. Les meir …
Synagogen i Esslingen am Neckar låg i huset Am Heppächer 3 i Esslingen am Neckar. Bygninga var opprinnelig laugshus för vevarar og skreddarar. I 1819 vart bygninga innvigd som synagoge. Under krystallnatta natt til 10. november 1938 vart bygninga skjenda av nazistiske pøblar. Den tidligare synagogen fungerer no som kunstgalleri. Les meir …
Tebá (hebr. תֵּבָה el. תֵּיבָה [tē'bā]) er det hovudsakleg sefardiske og italkiske namnet på plattforma i synagogen der det er ein lesepult der torálesinga og (særlig i sefardisk jødedom) förrettinga av gudstjenestone går för seg. I tradisjonelle sefardiske, provençalske, italkiske og romaniotiske synagogar er tebáen vanligvis plassert nærme atterenden av synagogerommet. Les meir …
Musikk
Madurai Shanmukhavadivu Subbulakshmi (16. september 1916—11. desember 2004) var ein berømt indisk karnatisk songar. Ho er best kjent under kortnamnet M.S. Subbulakshmi eller berre M.S.. M.S. kom frå ein musikalsk familie i den gamle tempelbyen Madurai i Tamil Nadu. Ho begynte å synge svært tidlig, og opptredde offentlig første gongen da ho var tretten samen med mor si, som spela vina. Ho lærte karnatisk musikk under Semmangudi Srinivasa Iyer og seinare hindustanimusikk under Pandit Narayan Rao Vyas. Les meir …
Ein sarōd (hindī सरोद, bānglā সরোদ) er eit indisk klimpreinstrument som trulig er utvikla frå senya-rebaben, eit indisk/persisk instrument som vart spela i India fram til 1800-talet. Sarōden er eit lutt-liknande instrument med kropp av eitt emne av indisk mahogny eller teak med gripebrett av stål utan tverrband. Kroppen av instrumentet er trekt med geiteskinn, og stolen står i press mellom strengene og geiteskinnslokket. Sarōden har fire spelestrenger, seks rytme- og grunntonestrenger og 15 resonansstrenger. Ein klimprar på strengene med ein «djaba» — eit plekter laga av kokosnøtt. Les meir …
The Consort of Musicke er ei britisk tidlig musikk-gruppe som vart grunnlagt i 1969 av luttspelaren Anthony Rooley, som heile tida har vore kunstnerisk leidar. Songarane har variert gjenom åra, men blant de mest sentrale medlemmene kan nemnast sopranane Emma Kirkby og Evelyn Tubb; alten Mary Nichols; tenorane Paul Agnew, Andrew King og Joseph Cornwell; og bassen Simon Grant. Gruppa har spela inn over 120 plator. Les meir …
Populære sidor
|
| Safon.org blir dreven på frivillig basis. Om du har kunnskapar om musikk- og/eller kulturhistorie, skandinavisk kystkultur, religion/livssyn (inkludert bahá’ítru, buddhisme, islam, jødedom, sikhisme o.a.) eller urfolk og minoritetar (inkl. samar og reisande), og du godtek retningslinone, så er du velkommen til å laga deg brukarkonto og vara med og skrive. Les meir ... | |
Andre wikiar
WIKIPEDIA: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • engelsk • jiddisch • nederlandsk • plattysk • tysk • djudíospanjol • fransk • kastiljansk • portugisisk • hebraisk
ANDRE: Farmasihistorie.com • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no
Andre nettsidor
Historier.no • Digitaltfortalt.no •
![[Safon.org:Hovudsida]](/nn/skins/common/images/wiki.png)