Safon.org:Hovudsida
Frå Safon.org
Kategoriar: Safon.org | Kategoriar
|
Safon.org er ein nettressurs för kultur og miljø med utgangspunkt i skandinavisk kystkultur i vidaste meining, inkludert minoritetskulturar og kulturmøte. Kjeldetypane inkluderer artiklar, bøker, bilde og pekarsamlingar. Safon.org har 2 504 artiklar og 4 241 bilde og andre mediafiler så langt, og fleire er på veg. Du finn eit tilfeldig utval av smakebitar frå dessa artiklane her på hovudsida kvar dag. I dag er det tisdag den 9. februar 2010. Siste artikkel
Veøy gamle kirkje (nyn. Veøy gamle kyrkje, bm. Veøy gamle kirke) er ei langkirkje av stein på Veøya i Molde kommune i Romsdal. Kirkja er ei mellomalderkirkje og vart bygd kring år 1200. Kirkja er ei romansk rundbogakirkje vigd til St. Peter. Ho har 400 sitteplassar og har vore gjenom ei rekkje ombyggingar og restaureringar. Det novarande interiøret er frå tida etter reformasjonen. Les meir …
Mat
Hing (Ferula assa-foetida) eller dyvelsdrek (frå nty. Düwelsdreck) er ein plante i Ferula-slekta som opprinnelig kjem frå Iran. Heile den råe planten har ei intens, obehagelig lukt og smak, men hing som blir bruka som krydder og gjenomkokt eller steikt gjev ein mild og avrunda, noko purre-aktig smak. Hing har ein antimikrobiell og antivirell effekt, og både i folkemedisin og skulemedisin blir hing særlig bruka mot problem med fordøyelsen. I folkemedisin blir dessutan hing bruka mot akutte og kroniske problem med luftvegane, inkludert forkjølelse og influensa. Les meir …
Pepparkakor er ein sort tynne, sprøde kakor som får den krydra smaken sin frå ingefær og minst eitt anna krydder, men ikkje allveg peppar. Frå tidlig på 1800-talet har pepparkakor særlig vorte assosiert med jula i Skandinavia, men de blir etne i andre samenhengar og på andre tider av året òg. Den 9. desember er «pepparkakans dag» i Sverige. Den første dokumenterte bakinga og etinga av pepparkakor i Skandinavia fann stad seinhausten 1335, trulig på Båhus festning på den davarande grensa mellom Norge og Sverige: Reknskapa för råvareinnkjøpa til bryllaupet mellom kong Magnus Eriksson av Sverige, Norge og Skåne og Blanca av Namur opplyser tydelig at de baka pepparkakor. Les meir … Økokasjrút er læra om kva mat som er lovlig og etisk å eta ut frå både halakhá og ut frå eit breidare hensyn til økologi og berekraftig utvikling. Uttrykket økokasjrút vart først teke i bruk av Renewal-rabbinaren Zalman Schachter-Shalomi. Les meir …
Personar
Gershom Mendes Seixas (d. 2. juli 1816) var ein amerikansk-sefardisk ḥazzán som tjente ved Shearith Israel-synagogen i New York City (1768–76 og 1784–1816) og i Mikveh Israel-synagogen i Philadelphia (6. juni 1780 til pesaḥ 1784). Ḥazzán Seixas hade lite formell utdaning, men han hade god kjennskap til den sefardiske musikktradisjonen, var ein flink organisator, hade veldig godt lag med menneske og dreiv omfattande sjølvstudium for å rette opp for den manglande akademiske bakgrunnen sin. Les meir …
Jørgen Moe (1813–1882) var ein norsk biskop og eventyrsamlar. Han er mest kjent for Asbjørnsen og Moe sine Norske folkeeventyr. Jørgen Engebretsen Moe vart fødd den 22. april 1813 på garden Mo i Hole på Ringerike. Han er mest kjent som den eine halvdelen av Asbjørnsen og Moe, namneparet som er vorte eit synonym for bokverket Norske folkeeventyr. Det var i ungdommen Moe vart kjent med Peter Christen Asbjørnsen, og de to reiste kring og skreiv ner folkeeventyr folk fortelte ått dem. Les meir …
Thomas Augustine Arne (mars 1710—5. mars 1778) var ein engelsk komponist som er mest kjent for den populære patriotiske songen «Rule, Britannia!» som framleis blir mykje framført — blant anna under Last Night of the Proms. Arne er òg kjent for å ha sett musikk til mange songar frå skodespela ått William Shakespeare. Thomas Augustine Arne vart fødd i mars 1710 i Covent Garden i London i ein familie som hade slege seg opp i møbeltrekkingsbransjen. Han fikk utdaninga si ved Eton College og var interessert i musikk frå tidlig i ungdomsåra. Eit tilfeldig møte med Michael Festing gav honom rikelig anledning til å pleie musikkinteressa si, men far hans ville likevel at sonen skulle bli jurist. Les meir …
Kystkultur
Ein jakobsstav (vanlig namn i förbindelse med navigasjon) eller ein radius astronomicus (som måleinstrument i förbindelse med astronomi) er eit enkelt måleinstrument som blir bruka til å måle vinkelavstanden mellom to objekt. I förbindelse med navigasjon galdt detta i all hovudsak måling av høgda til sola eller polarstjerna over horisonten. Andre namn på jakobsstaven inkluderer gradboga og baculus Jacob. Den opprinnelige jakobsstaven vart utvikla som ein enkel reidskap med éin tverrstav på 1300-talet og vart bruka til å gjera astronomiske målingar. Jakobsstaven vart først skildra av den jødiske matematikaren, astronomen og filosofen Leví ben Geresjón («Gersonides»). Les meir … Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball nokre plassar, er ein matrett som hovudsaklig blir bruka kring Ytre Nordmør og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Norge. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller samenmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kulor med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte samen med kålrabi og gulrøter — til de flyt opp. Les meir … «Fjordamerra» er ein kirkjebåt frå Årvågsfjorden i Aure på Nordmør som vart bygd i 1843. Båten, ein tverrskotta geitbåt med sju par årar, stod i mange år ute under eit provisorisk tak på Trøndelag folkemuseum - Sverresborg, men har seinare vorte flytta til Geitbåtmuseet på Engjan i Valsøyfjord i Halsa kommune på Nordmør. Nybygde kopiar av «Fjordamerra» inkluderer «Fjordamerra» (1996), som vart bygd av Gunnar Eldjarn og Arne Terje Sæther på oppdrag för Aure historielag, og «Halsabrura», som vart bygd av og för Geitbåtmuseet i 1997. Les meir …
|
Kunst og handverk
Den novarande Göteborgs synagoga, eller synagogen i Göteborg, vart fullført den 12. oktober 1855 som den tredje synagogen for Judiska församlingen i Göteborg. Synagogen, som erstatta den tidligare synagogen i Kyrkogatan 44 (1808–1855) vart tekna av den tyske arkitekten August Krüger. Til forskjell frå de aller fleste ortodokse synagogar vart det bygd orgel i den nye synagogen. Orgelet var eit 13-stemmors mekanisk pipeorgel frå Marcussen & Sohn med klingande fasade. Les meir …
Ein röykomn (nyn. røykomn, bm. røykovn, da. røgovn) er ein open, mura eldstad utan skorstein. Röykavtrekket frå ein röykomn er samma holet som ein fyrer i, og röyken går rett ut i rommet og opp ljøren. Det at rommet blir veldig röykfylt under sjølve fyringa er den største olempa med röykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetning til gruor med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. På toppen av röykomnen er det ei jamn overflate utan nokon hol, og denna overflata blir god og varm utan å bli brennheit slik jarnomnar blir. Kattor likar gjerne godt å legge seg til der — særlig når det begynner å bli kaldt i rommet, men det framleis finst varme att på toppen av röykomnen. Les meir …
Eit valmtak er ein taktype som liknar på vanlig sâltak med at taket over langveggene møtest ved mønet utan knekk, men det skil seg ut ved at taket skrånar mot endeveggene òg, i staden for at endeveggene går opp i gavl til mønet. Les meir …
Musikk
Herman Fischer (1893–1943) var ein jødisk forretningsmann og musikar i Kristiansund. Han dreiv forretninga Beklædningsmagasinet Fix, og på fritida var han cellist i Kristiansund Symfoniorkester og leidar av orkesteret. Les meir … «Portugisarjødisk synagogemusikk» av dr. Martin M. Rodrigues Pereira z"l De mange sefardiske samfunna som vart etablert i Vest-Europa og Amerika etter år 1600 fikk de fleste skikkane og tradisjonane sine frå «modersamfunnet» sitt — den portugisarjødiske meinigheita i Amsterdam. Eksempel på detta er de sefardiske samfunna i: Den Haag, Maarssen og Naarden i Nederland; Hamborg og Altona i Tyskland; London og Manchester i England; New York og Philadelphia i USA; Paramaribo i Surinam; og Curaçao, St. Thomas og mange andre plassar i Karibia. Les meir …
Ein tāūs (pandjābī ਤਾਊਸ) er eit indisk strykeinstrument på størrelse med ein cello og med 28–30 strenger, inkludert resonansstrengene. Etter sikhtradisjonen skal instrumentet ha vorte oppfunne av gurū Hari Gōbindh, den sjette av de ti sikh-gurūane. Ordet tāūs er farsī for ‘påfugl’, og resonanskassen på tāūsen er faktisk forma som ein påfuglkropp. Den lange instrumenthalsen svarar til halefjørene på påfuglen. Les meir …
Populære sidor
|
|
Skriv: Om du har kunnskapar om musikk- og/eller kulturhistorie, skandinavisk kystkultur, religion/livssyn (inkludert bahá’ítru, buddhisme, islam, jødedom, sikhisme o.a.) eller urfolk og minoritetar (inkl. samar og reisande), og du godtek retningslinone, så er du velkommen til å laga deg brukarkonto og vara med og skrive. Kjøp og lær: Om du gjerne vil lære meir og samtidig støtte arbeidet med Safon.org økonomisk, så kan du kjøpe bøker på Hassafon Forlag sin nettbutikk. Så langt finst det ei bønebok för fredag kveld, ei novelle av Grace Aguilar og ei bok om norsk vokal folkemusikk der. För fleire bøker om religion og kultur med hovudvekt på sefardisk jødedom og sikhisme, sjå Safon web shop. Tikkún ngolám: Om du vil gjera ei god gjerning generelt, så besøk gjerne The Hunger Site og klikk för å hjölpe sveltande menneske i den tredje verda. (Det er gratis.) | |
Andre wikiar
WIKIPEDIA: nynorsk • bokmål • svensk • dansk • færøysk • islandsk • nordsamisk • finsk • engelsk • jiddisch • nederlandsk • plattysk • tysk • djudíospanjol • fransk • kastiljansk • portugisisk • hebraisk
ANDRE: Farmasihistorie.com • Kunsthistorie.com • Lokalhistoriewiki.no
Andre nettstader
Historier.no • Digitaltfortalt.no •
![[Safon.org:Hovudsida]](/nn/skins/common/images/wiki.png)