Safon.org:Hovudsida - Safon.org

Safon.org:Hovudsida

Frå Safon.org

Jump to: navigation, search
fil:Seilende_nordlandsbaater_s.jpg
fil:Flintoe_Samisk_par_rein_s.jpg
fil:Vincent_van_Gogh-_The_Caravans_s.jpg
fil:Great_Synagogue_Plzen_CZ_s.png
fil:Willmette_how_s.png
fil:Golden_temple_s.png
fil:Stabkirche_Lom_s.png
fil:Mosquée_hassan_II_Casablanca_s.png
fil:Mahabodhitemple_s.png

Velkommen · Kort innføring · Spørsmål og svar · Samfunnshuset · Retningsliner · Populære sider

Safon.org er ein nettressurs for kultur og miljø med skandinavisk kystkultur i vidaste tyding, inkludert minoritetskulturar, og kulturmøte som hovudreferanserammer. Kjeldetypane inkluderer artiklar, bøker, bilde og lenkjesamlingar.

Safon.org har til no 2 165 artiklar. Har du problem med skriftteikna finn du tips om installering av oppdaterte fontar og liknande her. Tilrådde nettlesarar er Firefox, Mozilla og Opera. (Brukar du Internet Explorer, bør du ha versjon 7 eller nyare.)

FAGSIDER: ENGELSKHEBRAISKKROPPSØVINGKUNST OG HANDVERKMAT OG HELSEMATEMATIKKMUSIKKNATURFAGNORSKRELIGION OG LIVSSYNSAMFUNNSFAGSPANSKTYSK


I dag er det fredag den 9. mai 2008.


Mat

Saltfiskball (utt. ["sɑʎ:hƫfɪskˌbɑʎ:] el. ["sɑʎ:hƫfeskˌbɑʎ:]) er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmør og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er saltfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Saltfiskball er spesielt populær mat på SmølaNordmør.   Les meir …
Kleppfisk eller klippfisk er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men hyse (kolje), lange, brosme og sei blir òg bruka. Kleppfisk er eit langt meir foredla produkt enn tørrfisk: Tørrfisken er ikkje salta og blir hengt på hjell til tørking. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg.   Les meir …
Kva matvarer som er tillatne for pesaḥ (jødisk påske) varierer noko mellom ulike jødiske grupper. Det grunnleggande trekket som er felles for alle er at all ḥaméṣ — det vil seie syrna eller gjæra mat av dei fem kornslaga (kveite, spelt, vanleg bygg, toradsbygg og rug — er forboden både å eiga og å eta alle dei sju eller åtte dagane pesaḥ varar. Dei fleste tradisjonelle asjkenazím, og i seinare hundreår mange europeiske sefardím òg, avstår frå å eta kitnijjót (belgvekstar, særleg i tørka tilstand) under pesaḥ på grunn av at mjøl av desse belgvekstane (slik som ertermjøl) kan komma til å bli forveksla med mjøl av dei fem kornslaga. Meiningane om ris er delte. Dei fleste sefardím et ris under pesaḥ, men asjkenazím reknar ris til kitnijjót, som dei avstår frå å eta.   Les meir …
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill, er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmør og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er ferskfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, og byen blir ofte spøkefullt kalla Baillsund.   Les meir …
Borecas eller borekas svarar til börektyrkisk og finst på menyen i mange tyrkisk-drivne gatekjøken i Noreg under namnet børek. I sin typiske tyrkiske versjon er børeken ein innbakt butterdeigspai på storleik av ein munnfull eller tre med fyll av fetaost og grønsaker — gjerne gulrøter og spinat. Sefardím i Det osmanske riket slo saman den tyrkiske børeken og sine iberiske pastelas (òg kalla empanadas, pastillas, pastidas) til den karakteristiske osmansk-sefardiske matretten borecas.   Les meir …

Personar

Christopher Hansteen (fødd 26. september 1784 i Christiania, død 15. april 1873 i Christiania) var ein norsk astronom og matematikar. Han var professor i astronomi og anvendt matematikk ved «Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania», no Universitetet i Oslo frå 1816 til 1861. Hansteen var ein sentral person i norsk og internasjonal vitskap på 1800-talet.   Les meir …
Cristiano Giuseppe Lidarti (17301793), òg kjent som Christian Joseph Lidarti, var ein austerriksk komponist av italiensk opphav som i vår tid særleg er kjent for det hebraiske oratoriet Ester. Christoph Giuseppe Lidarti vart fødd den 23. februar 1730. Han gjekk på skule ved cicestiensarklosteret i Klagenfurt og studerte vidare ved jesuittseminariet i Leoben.   Les meir …
Erik Almhjell (1881-1963) var ein notekyndig spelemann frå SunndalenNordmør. Opptaka av Erik Almhjell åleine og i fleirstemt samspel med sambygdingen Tore Hoås, såvel som notenedskriftene Erik gjorde, utgjer svært sentrale kjelder for sunndalstradisjonen av folkemusikken på Nordmør. Særleg interessante er opptaka av sunndalsspringaren.   Les meir …
Jon Olsen Mogrinden (17941853), mest kjent som Jó Gri’nn, var ein spelemann og skreddar frå Kvenna (oftast skrive «Kvanne») i Stangvik i noverande Surnadal kommuneNordmør. Han var kjent som ein av dei fremste spelemennene på Nordmør i si tid.   Les meir …
Jean-Baptiste Reinhardt (19101953), mest kjent som «Django Reinhardt», var ein belgisk-fransk jazzgitarist som var kjent for virtuos sigøynarjazz. Han blir rekna som ein av dei mest innflytingsrike jazzmusikarane, og han var òg ein av dei første gitarsolistane innanfor jazzen.   Les meir …

Kystkultur

Magnetisk deviasjon er det avviket ein må justere for i kompasskursen om bord på ein båt, eit skip eller eit luftfartøy som kjem frå magnetismen i sjølve fartøyet. Deviasjonen kan ha positivt eller negativt forteikn. Han vil òg endre seg i etter kursen til fartøyet, slik at det må lagast ein tabell (eller kurve) som viser deviasjonen for ulike retningar.   Les meir …
Ein jakobsstav (vanleg namn i samband med navigasjon) eller ein radius astronomicus (som måleinstrument i samband med astronomi) er eit enkelt måleinstrument som blir bruka til å måle vinkelavstanden mellom to objekt. I samband med navigasjon galdt dette i all hovudsak måling av høgda til sola eller polarstjerna over horisonten. Andre namn på jakobsstaven inkluderer gradboge og baculus Jacob. Den opprinnelege jakobsstaven vart utvikla som ein enkel reiskap med éin tverrstav på 1300-talet og vart bruka til å gjera astronomiske målingar. Jakobsstaven vart først skildra av den jødiske matematikaren, astronomen og filosofen Leví ben Geresjón («Gersonides»).   Les meir …
Eit sjøkart eller eit draft er eit kart over sjøområde med tilgrensande kyst der landdelen av kartet er lite detaljert, men med markering av landskapsformasjonar som er karakteristiske sett frå sjøen. Eit hovudpoeng ved sjøkarta, i tillegg til å vise konturen av land, holmar og skjer, er å oppgje detaljerte opplysningar om djupner ved full fjøre; tidlegare vart desse oppgjevne som famner, men frå innpå 1900-talet har norske sjøkart gradvis gått over til å vise djupner i meter.   Les meir …
Ein oktant (av lat. octans, ‘⅛ av ein sirkel’) eller ein reflekterande kvadrant er eit geometrisk måleinstrument som først og fremst blir bruka i navigasjon. Namnet oktant kjem av at sjølve bogen på måleinstrumentet utgjer ein åttedels sirkel, og namnet reflekterande kvadrant viser til at instrumentet brukar spegel for å doble den observerte vinkelen til ein fjerdedels sirkel. Andre historiske namn inkluderer astroskop og sjøkvadrant. Oktantane kom i bruk som navigasjonsinstrument i 1730-åra og tok etterkvart over den rolla som kvadranten, og i mindre grad òg framleis jakobsstaven, hadde hatt tidlegare.   Les meir …
SS «Statsraad Lehmkuhl» er Bergen sitt skuleskip. Seglskipet vart bygd av Joh.C. Tecklenborg i Geestemünde i Bremerhaven i 1914 under namnet «Grossherzog Friedrich August» som skuleskip for den tyske handelsflåten. Etter første verdskrigen vart skipet teke av Storbritannia som krigserstatning. Skipet vart i 1921 kjøpt av Norges Rederforbund på initiativ av tidlegare statsråd Kristofer Lehmkuhl. Skipet vart da oppkalla etter Lehmkuhl.   Les meir …

Leikar og spel

Tavla eller tavli (djudíospanjol), oftast kalla trikktrakk i eldre skandinavisk og backgammon frå midten av 1900-talet og utover, er eit brettspel for to personar der kvar spelar kastar terningar som viser korleis ein kan flytte brikkane. Tavlabrettet har to sider, som kvar er delt i to halvdeler. Kvar halvdel har eit kilemønster der kvar kile svarar til eitt felt. Det er seks felt i kvar halvside, og med andre ord 24 felt totalt på brettet. Dei to spelarane har oftast 15 brikkar kvar, og målet er å flytte alle brikkane forbi motspelaren sine brikkar og «heim».   Les meir …

Kunst og handverk

Ein sukká (hebr. סֻכָּה el. סוּכָּה; pl. סֻכּוֹת el. סוּכּוֹת sukkót) eller ein cabaña (kastiljansk), ofte kalla lauvhyttenorsk, er ei hytte som blir oppsett kvart år mellom kippúr og sukkót til bruk under den jødiske haustfesten sukkót, som òg blir kalla lauvhyttefesten på norsk.   Les meir …

Hopen kirkje i HopenSmøla er soknekirkja i Hopen sokn av Edøy prestegjeld. Den noverande kirkja, ei langkirkje av tre som vart bygd i 1892, har 260 sitteplassar. I 1916 vart det innsett pipeorgel, men sidan 1953 har det vore bruka hammondorgel der.

Fram til midten av 1700-talet sokna folk frå Veiholmen og Nord-Smøla til Veigen kapell på Veiholmen. På grunn av at det gamle fiskarkapellet på Veiholmen stod til nedfalls, fekk commerceråd Hammond løyve den 11. juni 1745 til å byggje nytt kapell på Hopen. Den gamle altartavla, som stammar frå 1500-talet, vart flytta over til det nye kapellet. Det nye kapellet på Hopen, som var ei lita, åttekanta trekirkje med tårn og spir, vart ferdigstilt i 1748.   Les meir …
Den portugisarjødiske meinigheita i Hamborg sin nye esnoga i Innocentiastraße 37 i Harvestehude vart innvigd torsdag 14. mars 1935 kl. 20:00 og var den siste synagogen som vart opna i Nazi-Tyskland.   Les meir …
Aure kirkje er ei korskirkje av tre som vart innvigd i 1727. Kirkja, som ligg på ei lita høgd nede ved Aursundet i Aure sentrum i Aure kommuneNordmør, er soknekirkje for Aure sokn og hovudkirkje for Aure prestegjeld i Ytre Nordmør prosti av Møre bispedømme.   Les meir …

Innhald (utval)

JØDEDOM:


SIKHISME:


BAHA’I:


ISLĀM:


ANDRE RELIGIONAR:


Alfabetisk oversyn over alle oppslagsord: 0 · 1 · 2 · 3 · 4 · 5 · 6 · 7 · 8 · 9 · A · B · C · D · E · F · G · H · I · J · K · L · M · N · O · P · Q · R · S · T · U · V · W · X · Y · Z · Æ · Ø · Å

Populære sider

  1. Synagoge ‎(2 146 visingar)
  2. Jødedom ‎(1 579 visingar)
  3. Islām ‎(1 301 visingar)
  4. Geitbåt ‎(1 248 visingar)
  5. Jiddisch-norsk ordbok - A ‎(1 137 visingar)
  6. Buddhisme ‎(1 039 visingar)
  7. Kva er ein synagoge ‎(1 004 visingar)
  8. Portugisarjødar ‎(942 visingar)
  9. Sikhisme ‎(914 visingar)
  10. Pesaḥ ‎(912 visingar)
  11. Indisk mat ‎(855 visingar)
  12. Generelt om jødedom ‎(847 visingar)
  13. Jødisk mat ‎(798 visingar)
  14. Nordmør ‎(736 visingar)
  15. Romanifolk ‎(615 visingar)
  16. Bahá’í ‎(597 visingar)
  17. Haredyr ‎(584 visingar)
  18. Ḥanukká ‎(571 visingar)
  19. Religion ‎(564 visingar)
  20. Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim ‎(559 visingar)
  21. Hebraisk ‎(553 visingar)
  22. Hinduisme ‎(543 visingar)
  23. Jiddisch-norsk ordbok ‎(535 visingar)
  24. Jødekaker ‎(508 visingar)
  25. Sjabbát ‎(500 visingar)
  26. Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge» ‎(493 visingar)
  27. Jiddisch ‎(484 visingar)
  28. Kasjrút ‎(471 visingar)
  29. Sefer ‎(468 visingar)
  30. Miljø ‎(464 visingar)

ਸੇਵਾ · DUGNAD · צדקה

Nettstaden Safon.org blir driven på frivillig basis. Du kan hjelpe til på fleire måtar:

Skriv: Om du har kunnskapar om skandinavisk kystkultur, jødedom, samar, reisande, sikhisme, buddhisme, unitarisme, bahá’ítru eller islām, og du godtek retningslinene, så er du velkommen til å laga deg brukarkonto og vera med og skrive.

Kjøp og lær: Om du gjerne vil lære meir og samtidig støtte arbeidet med Safon.org økonomisk, så kan du kjøpe bøker på Hassafon Forlag sin nettbutikk. Så langt finst det ei bønebok for fredag kveld, ei novelle av Grace Aguilar og ei bok om norsk vokal folkemusikk der.   For fleire bøker om religion og kultur med hovudvekt på sefardisk jødedom og sikhisme, sjå Safon web shop.

Tikkún ngolám: Om du vil gjera ei god gjerning generelt, så besøk gjerne The Hunger Site og klikk for å hjelpe sveltande menneske i den tredje verda. (Det er gratis.)

Les meir om korleis du kan hjelpe...


Personlege verktøy