Jødisk mat
Frå Safon.org
Jødisk mat er samlenamnet på matretter og kokekunst som er typisk for éi eller fleire jødiske folkegrupper og som normalt følgjer kasjrút-reglane.
Tre ting karakteriserer jødisk mat:
- Matrettene er sterkt påverka av tilgjengelege råvarer, og i varierande grad òg av typiske matretter i ikkje-jødiske nabokulturar.
- Oppskriftene er tilpassa jødiske matføreskrifter (kasjrút) med omsyn til kva råvarer som kan brukast, kva kategoriar av råvarer som kan kombinerast og korleis råvarene blir handsama.
- Matrettene er tilpassa symbolikken i den jødiske veke-, års- og livssyklusstrukturen.
Innhaldsliste |
[endre] Lokale tradisjonar
[endre] Sefardisk mat
- Hovudartikkel: sefardisk mat.
[endre] Asjkenazisk mat
- Hovudartikkel: asjkenazisk mat.
[endre] Tradisjonell skandinavisk mat med jødiske røter eller samband
Dei viktigaste bidraga frå jødisk mat i det skandinaviske kjøkenet finn ein rimelegvis langs kysten og i byane.
Frityrsteikt fisk, sukkerbrød («pan de España», blautkaker, terter), egg- og sukkerbaserte småkaker («joodse boterkoeken», jødekaker) og kålrulettar (kåldolmar, «dolmas de kol») er dei mest utprega innslaga frå sefardisk (spansk og portugisisk jødisk) kultur — saman med den utprega fleirkulturelle matretten bacalao, som med sin kombinasjon av norske, iberiske, mellom- og søramerikanske råvarer er populær blant jødar, katolikkar og muslimar i Spania, Portugal, Nord-Afrika og Latinamerika — og langs deler av norskekysten. Når det gjeld dessertar, så er puddingar som rispudding og semulepudding typiske innslag frå Middelhavslanda og Midtausten som nådde Nord-Europa bl.a. gjennom sefardisk kultur.
Det sterkaste asjkenaziske (sentral- og austeuropéisk-jødiske) innslaget i skandinavisk mat er frøloffen eller fletteloffen. Dette brødet blir nokre stader i Skandinavia kalla «birkes» (København), «bergis» (Göteborg) eller «barkis» (Stockholm). Opphavet er det vest-asjkenaziske sjabbátbrødet «berches». Andre matretter er felles for skandinavisk og asjkenazisk kultur utan at vi kan seie sikkert kva veg påverknaden har gått — slik som honningkake («lekkech»), pannekaker («blintses»), eggesalat («gehakkte aier») og hønsesuppe («goldene jouch», «goldzup»). Opprinneleg skandinavisk mat som har vorte adoptert som asjkenazisk mat inkluderer røykelaks (kalla «lox» blant nordamerikanske asjkenazím), gravlaks, spekesild og sildesalat («gehakkte herring»).
Bakverk
- berlinerbollar ← bimuelos (S)
- bollar ← bolas (S) ← pan dulce (S)
- flatkaker ← mufletas (S)
- flatbrød ← maṣṣá
- fletteloff ← birkes (A)
- frøloff ← birkes (A)
- honningkake ← lekkech (A)
- jødekaker (N ← S)
- klappakaker ← mufletas (S)
- krumelurar ← Schnecken (A)
Middag
- bacalao (S)
- fish and chips ← pescado frito (S)
- gulrotstuing ← tsimmes (A)
- hønsesuppe ← goldene jouch (A)
- kåldolmar ← dolmas de kol (S)
- kålrulett ← dolmas de kol (S)
- panert fisk ← pescado frito (S)
Dessert
- rispudding ← arroz con leche (S)
- semulepudding ← ḥalvá de gris (S)
[endre] Kasjrút
- Hovudartikkel: Kasjrút.
[endre] Høgtidsmat
[endre] Sjå òg
[endre] Lenkjer
- Frequently Asked Questions - Kosher Food (info om jødiske diettreglar)
[endre] Oppskrifter
[endre] Skandinavia
- «Kosher»: norskspråklege oppskrifter frå TA.no — har mest asjkenazisk mat.
- «Israelsk kylingsuppe» ved marokkansk-fødde Jacqueline Brattelid frå Stavanger
[endre] Utlandet
- Jewish-Food Recipe Archives (oppskrifter)
- Classic Jewish Recipe Archives (oppskrifter)
