Haggadá - Maggíd
Frå Safon.org
|
[endre] Maggíd
[endre] Ngabadím hajínu — Slavar var vi
|
עֲבָדִים הָיִינוּ לְפַרְעה בְּמִצְרַיִם וַיּוֹצִיאֵנוּ יהוה אֱלהֵינוּ מִשָּׁם בְּיָד חֲזָקָה וּבִזְרוֹעַ נְטוּיָה וְאִלּוּ לא הוֹצִיא הַקָּדוֹשׁ בָּרוּךְ הוּא אֵת אֲבוֹתֵינוּ מִמִּצְרַיִם עֲדַיִן אָנוּ וּבָנֵינוּ וּבְנֵי בָנֵינוּ מְשֻׁעְבָּדִים הָיִינוּ לְפַרְעה בְּמִצְרַיִם וַאֲפִילוּ כֻּלָּנוּ חֲכָמִים כֻּלָּנוּ נְבוֹנִים כֻּלָּנוּ יוֹדְעִים אֶת הַתּוֹרָה מִצְוָה עָלֵינוּ לְסַפֵּר בִּיצִיאַת מִצְרַיִם וְכָל הַמַּרְבֶּה לְסַפֵּר בִּיצִיאַת מִצְרַיִם הֲרֵי זֶה מְשֻׁבָּח׃ | ||
|
Slavar var vi for Parngó i Egypt, og ADONÁI, vår Gud, førte oss ut derifrå med mektig hand og med utstrekt arm. Og om den Heilage, signa vere Han, ikkje hadde ført foreldra våre or Egypt, da ville vi, og borna våre, og borneborna våre, vore slavar for Parngó i Egypt. Endatil om alle av oss var vise, alle av oss var intelligente, alle av oss kjente Toráen — så ville det vore ein miṣvá for alle av oss å fortelje om utgangen av Egypt; og all auking av forteljinga om utgangen av Egypt, (f.eks. med andre synsvinklar, andre detaljar, andre måtar å å vise aktualiteten i dag) sjå, det er prisverdig. |
Ngabadím hajínu leFarngó beMiṣrájim, vajjoṣiénu ADONÁI Elohénu misjám bejád ḥazaká ubizróang netujá; veillú ló hoṣí hakKadósj, barúkh Hú, et aboténu mimMiṣrájim ngadájin ánu ubanénu ubné banénu mesjungbadím hajínu leFarngó beMiṣrájim; veafilú kullánu ḥakhamím, kullánu neboním, kullánu jodengím et hatTorá — miṣvá ngalénu lesappér biṣiát Miṣrájim; vekhól hammarbé lesappér biṣiàt Miṣrájim, haré zé mesjubbáḥ. |
Siervos fuemos a Parhó en Egipto, y saconos .A. nuestro Dio de alli, con mano fuerte, y con braço tendido: y si no sacàra el Santo bendito el a nuestros padres de Egipto; aun nos y nuestros hijos, y hijos de nuestros hijos, sugetos fueramos a Parhó en Egypto, Y aun que todos nos (fuessemos) sabios, todos nos entendidos, todos nos sabientes a la Ley, precepte sobre nos de recontar en salida de Egypto: y todo el que multiplica en recontar la salida de Egypto, decierto es digno de loor. |
[endre] Mangasé berebbí Elingézer — Ei historie om rebbí Elingézer
|
מַעֲשֶׂה בְּרִבִּי אֲלִיעֶזֶר וְרִבִּי יְהוֹשֻׁעַ וְרִבִּי אֶלְעָזָר בֶּן עֲזַרְיָה וְרִבִּי עֲקִיבָא וְרִבִּי טַרפוֹן שְׁהָיוּ מְסוּבִּין בִּבְנֵי בְרַק וְהָיוּ מְסַפְּרִין כָּל אוֹתוֹ הַלַּיְלָה עָד שֶׁבָּאוּ תַלְמִידֵיהֶם וְאָמְרוּ לָהֶם רַבּוֹתֵינוּ הִגִּיעַ זְמַן קְרִיאַת שְׁמַע שֶׁל שַׁחְרִית׃ | ||
|
Ei historie om rebbí Elingézer, rebbí Jehosjúang, rebbí Elngazár ben Ngazarjá, rebbí Ngakibá og rebbí Tarfón er at dei satt i Bené Berák og fortalde kvarandre om utgangen av Egypt heile natta, til dess dei kom studentane deira og sa åt dei: «Våre lærarar: Tida er komma for å seie Hør Israel i morgonbøna.» |
Mangasé berebbí Elingézer verebbí Jehosjúang verebbí Elngazár ben Ngazarjá verebbí Ngakibá verebbí Tarfón sjehajú mesubbín bibné brák vehajú mesapperín biṣiàt Miṣráyim kol otó halláila ngad sjebbaú talmidehém veamerú lahém: «Higgíang zemàn keriàt sjemàng sjel sjaḥarít.» |
Acontecimiento en R. Elièzer, y R. Yeosuah, y R. Elhazar hijo de Azaryà, y R. Aquibà, y R. Tarphon, que eran rescobdados con hijos de Berak; y eran recontantes en salida de Egypto toda aquella noche, hasta que vinieron sus discipulos, y dixeron a ellos: Nuestros maestros, es llegado el tiempo de leer la Semah de la mañana. |
[endre] Amár rebbí Elngazár ben Ngazarjá — Rebbí Elngazár ben Ngazarjá sa
Rebbí Elngazár ben Ngazarjá sa: «Sjå, eg er som eg var sytti år gammal, og eg skjønte ikkje kvifor ein skal fortelje om utgangen av Egypt om nettene — inntil Ben Zomá forklarte det: “som det står skrive: Slik at du skal komma i hug dagen for utgangen or landet Egypt alle dagane av livet ditt. (5. Mosebok, kap. 16, v.3.) ‘Dagane i livet ditt’ er dagane; ‘alle dagane i livet ditt’ er nettene òg!”» Men dei vise seier: «‘Dagane i livet ditt’ er i denne verda; ‘alle dagane i livet ditt’ er når ein kjem til dagane åt Masjíaḥ.»
[endre] Arbangá baním — Fire born
...
[endre] Meir ...
...
[endre] Éllu ngéser makkót — Dette er dei ti plagene
For kvar landeplage som blir rekna opp, er det skikk blant portugisarjødar å dyppe ein finger i vinen (gjerne høgre litlefinger) og lata det dryppe på eit fat. I tillegg kjem at ein dyppar fingeren i vinen og let det dryppe på fatet for kvart av dei tre hugseorda av rebbí Jehudá — i alt altså 13 dropar.
...
[endre] Dajjénu — Det hadde greidd seg
...
[endre] Rabbán Gamliél hajá omér — Rabbán Gamliél bruka å seie
...
[endre] Bekhol-dór vadór — I kvar ein generasjon
...
[endre] Lefikhákh anáḥnu hajjabím – Derfor er vi skuldige
|
לְפִיכָךְ אֲנַחְנוּ חַיָּבִים לְהוֹדוֹת לְהַלֵּל לְשַׁבֵּחַ לְפָאֵר לְרוֹמֵם לְהַדֵּר לְבָרֵךְ לְעַלֵּה וּלְקַלֵּס לְמִי שֶׁעָשָׂה לַאֲבוֹתֵינוּ וְלָנוּ אֶת כָּל־הַנִּסִּים הָאֵלּוּ הוֹצִיאָנוּ מֵעַבְדּוּת לְחֵרוּת וּמִשִּׁעֲבוּד לִגְאֻלָּה מִיָּגוֹן לְשִׂמְחָה וּמֵאֵבֶל לְיוֹם טוֹב וּמֵאֲפֵלָה לְאוֹר גָּדוֹל וְנאמַר לְפָנָיו הַלְלוּיָהּ׃ | ||
|
Derfor skyldar vi å takke, å synge, å prise, å ære, å sette høgt, å forherlege, å signe, å stige opp og hylle Den som gjorde alle desse undra for foreldra våre og for oss: Den tok oss frå slaveri til fridom, og frå slavelenkjer til frigjering — frå sorg til glede, og frå sørging til høgtidsdag, frå bekmørkret til eit stort lys; og lat oss seie i åsynet Dess: Hallelujah! |
Lefikhákh anáḥnu hajjabím lehodót lehallél lesjabbéaḥ lefaér leromém lehaddér ulkallés lemí sjengasá làaboténu velánu et kol-hannissím haéllu: hóṣiánu méngabdút leḥerút umisjingabúd ligullá mijjagón lesimḥá umeébel lejom tób uméafélá leór gadól venomár lefanáv halelujáh! |
Por tanto nos obligados para loar, para engrandeseer, para alabar, para afermosiguar, para enaltecer, para exaltar, y para enxalçar, al que hizo à nuestros padres y à nos à todos los milagros los estos: saconos de servicio en alforria, y de sujecion à redemcion, y de ansia à alegria, y de luto à dia bueno, y de tiniebla à luz grande y diremos delante del, Aleluyah. |
[endre] Davidssalme 113
Hallelujah!
Lovsyng, den Eviges tenarar, pris den Eviges Namn,
den Eviges Namn vere signa frå no og til evig tid.
Frå sola renn til ho dalar blir prisa den Eviges Namn.
Over alle nasjonar den Evige, over himlane æra Hans.
Kven er som vår Gud, den Evige, høgvore tronar Han;
som skodar djupt ned frå høgda, på himlane og på landet.
Han reiser frå støvet den ringe, og løfter frå bosset den nødne
og set dei blant høvdingane, blant høvdingar av Sitt folk.
Han set barnlause kona i huset som bornas glade mor.
Hallelujah!
[endre] Davidssalme 114
Da Jisraél drog or Egypt, Jangakóbs hus frå eit framundmælt folk,
vart Jehudá Hans heilagdom og Jisraél riket Hans.
Og havet såg dei og flykta, og Jardén snudde sin straum,
og fjella hoppa som vêrar, og haugane hoppa som lam.
Kva kom åt deg, hav, at du flykta? Jardén, kvi snudde du om?
Fjell, kvifor hoppe som bekrar? Og haugar, kvi hoppe som lam?
Skjelv, jord, for Herrens åsyn, for åsynet åt Jangakóbs Gud,
som gjorde om knausen til innsjø og flinten til vassrik brønn.
[endre] Asjér gealánu
...
[endre] Drikk det andre vinbegeret
Vi lenar oss til venstre og drikk minst 2/3 av det andre begeret vin (el. druejuice).
(Sefardím seier ikkje berakháen over vinen her, sidan berakháen frå det første begeret framleis gjeld. Asjkenazím seier berakháen over vinen her òg.)

