Folke-eventyr frå Nordmør - Bukken i erteråkeren
Frå Safon.org
|
| |
|
|
[endre] Bukken i erteråkeren
(Frå Surnadal, Nordmør. Fortalt 7. juli 1915.)
Det var ein gong ei kjerring som hadde tri ting: ein gut, og ein bukk og ein erteråker.
Og so vilde bukken berre vera burti erteråkeren, og guten skulde passa han.
So var det ein dag at bukken var burti erteråkeren, og so sa ho det, mor hans, at han skulde gå i veg og jaga han. Men da guten kom burti åkeren, so reiste han seg upp, bukken, og stanga han, so guten laut setja seg ned på reina til å gråta.
So kom det ein hare. Og so sa han det, han:
«Kva du græt for du, gut?»
«Eg græt for det at eg får ikkje bukken utor erteråkeren hennar mor,» sa han.
«Eg skal hjelpa deg, eg,» sa haren.
So reiste han i veg og skulde jaga bukken. Men so stanga han haren. Og so sette han seg ned på reina til å gråta.
Da kom han, reven. So sa han det, han:
«Kva du græt for du, hare?»
«Eg græt for det guten græt.»
«Kva du græt for du, gut?»
«Eg græt for det eg får ikkje bukken utor erteråkeren hennar mor.»
«Eg skal hjelpa dykk, eg,» sa reven.
So skulde han i veg og jaga bukken.
Men so stanga han reven. Og so sette han seg ned på reina og gret.
So kom vargen. Og so sa han det, han:
«Kva du græt for du, rev?»
«Eg græt for det haren græt.»
«Kva du græt for du, hare?»
«Eg græt for det guten græt.»
«Kva du græt for du, gut?»
«Eg græt for det at eg får ikkje bukken utor erteråkeren hennar mor.»
«Eg skal hjelpa dykk, eg,» sa vargen.
Og so skulde han i veg og jaga bukken. Men so stanga han vargen. Og so sette han seg ned på reina til å gråta.
Da kom bjørnen. So sa han det, han:
«Kva du græt for du, varg?»
«Eg græt for det reven græt.»
«Kva du græt for du, rev?»
«Eg græt for det haren græt,»
«Kva du græt for du, hare?»
«Eg græt for det guten græt»
«Kva du græt for du, gut?»
«Eg græt for det eg får ikkje bukken utor erteråkeren hennar mor.»
«Eg skal hjelpa dykk, eg,» sa bjørnen
Og so skulde han i veg og jaga bukken. Men so stanga han bjørnen. So sette han seg ned på reina til å gråta.
Da kom han, tordivelen. So sa han det han:
«Kva du græt for du, bjørn?»
«Eg græt for det vargen græt.»
«Kva du græt for du, varg?»
«Eg græt for det reven græt.»
«Kva du græt for du, rev?»
«Eg græt for det haren græt.»
«Kva du græt for du, hare?»
«Eg græt for det guten græt.»
«Kva du græt for du, gut?»
«Eg græt for det eg får ikkje bukken utor erteråkeren hennar mor.»
«Eg skal vel i veg, eg!» sa tordivelen so karvore. Og so flaug han i veg og sette seg under spælen på bukken.
«Torrr å hårrr! å torrr å hårr!» sa tordivelen.
Og bukken rulla rundt i tunn ned igjenom alle bakkar og kom aldri åt erteråkeren meir.
[endre] Ordforklaringar
[endre] Anmerkninger
Ved Reidar Christiansen
E. L. 2, 5. Slike remseeventyr som vokser og vokser, er der flere slag av i Norge; se N. E. Tillæg nr. 1. Denne typen her later til at være den mest populære, og er optegnet mange gange. Enkeltheterne skifter naturligvis litt; men de mange gjentagelser og et visst rytmisk foredrag gjør at enkeltheterne holder sig bedre end ventet. Den samme regglen træffer en i mange andre land også, og kanske det ærværdigste medlem av denne familie er en gammel jødisk påskesang, fra det 14de århundrede, som lyder så:
- Et kje, et kje kjøpte min far for to skilling og en pfennig.
- Da kom katten og spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfennig.
- Da kom hunden og bet katten, som spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfennig.
- Da kom stokken og slog hunden, som bet katten, som osv.
- Da kom varmen og brændte stokken, som slog hunden, som osv.
- Da kom vandet og slukket varmen, som brændte stokken, som osv.
- Da kom oksen og drak vandet, som slukket varmen, som osv.
- Da kom slagteren og slagtet oksen, som drak vandet, som osv.
- Da kom Dødsengelen og tok slagteren, som slagtet oksen, som osv.
- Da kom den milde Vorherre og overvandt Dødsengelen, som tok slagteren, som slagtet oksen, som drak vandet, som slukket varmen, som brændte stokken, som slog hunden, som bet katten, som spiste kjeet, som far kjøpte for to skilling og en pfennig.
De jødiske teologer har læst ind i denne regglen hele sit folks historie gjennem de skiftende tider. Om alle de mange slike reggler rundt om i Europa nedstammer fra denne sangen, eller om, og det er vel kanske det sandsynligste, påskesangen er laget efter en slik reggle, lar sig ikke avgjøre uten efter lange, vidløftige undersøkelser, men likheten er umiskjendelig, og slegtskapet sikkert.
