| Parasjàt hasjabúang (vekeavsnittet av Bibelen)
|
|
Her kjem etterkvart ei vekesvis spalte med vekeavsnittet av Tenákh (Bibelen). Inntil vidare følgjer ikkje spalta vekene, sidan fleirtalet av vekeavsnitta ikkje er klare enno. Eit eksempel på vekeavsnitt:
(Vajjikrá (3. mos.) 21:1–24:9)
I parasjàt Emór hører vi om reinskapsføreskriftene for kohaním. Vi hører òg om kva dyr som kan ofrast og om korleis ein skal halde dei under oppsyn i ei veke føre dei blir ofra, slik at ein veit at dei er lytefrie.
I bolken om helgedagsføreskriftene les vi om sjabbát, om pesaḥ, om sefiràt hangómer (kornbandteljinga), om sjabungót, og om helgedagane i den sjuande månaden (rosj hasjaná, kippúr og sukkót). Vi les så om ner tamíd (det evige lyset i Tempelet) og om sjabbátofferet med dei tolv skodebrøda.
Den siste delen av parasjàt Emór handlar om avstraffing for brotsverka blasfemi, drap og dyremishandling.
(Jeḥezkél (Ezekiel) 44:15–31)
|
| Aktuell høgtid eller merkedag
|
|
Pesaḥ (hebr. פֶּסַח ['pesaḥ]), òg skrive pesach, eller jødisk påske er den første av dei tre jødiske valfartsfestane og blir markert i sju eller åtte dagar frå den 15. nisán — månaden som i bibelsk tid vart kalla abíb. I 2008 varar pesaḥ frå solnedgang laurdag 19. april til solnedgang søndag 27. april. (I Israel og i progressiv jødedom avsluttar ein pesaḥ ved solnedgang på laurdag 26. april.) Ein rører ikkje vanlege korn- og brødvarer i alle dei sju eller åtte dagane pesaḥ varar. For å unngå ulovleg mat, kjøper ein berre spesielle matvarer for pesaḥ som er garantert frie for dei fem kornslaga anna enn i form av maṣṣót.
Den første kvelden, og oftast òg den andre, held ein eit spesielt påskemåltid med symbolske matretter som karpás (selleri eller andre grønsaker), maṣṣót (flatbrød), marór (bitre urter), zeróang (lammebein), beṣá (eit grilla egg) og sausen ḥaróset (òg kalla dukká) — ein saus som skal minne om mørtelen dei israelittiske slavane brukte i Egypt. Kvar person drikk fire glas druevin, druejus eller rosinvin. Med bakgrunn i desse matrettene og andre rituelle handlingar les ein Haggadá sjel pesaḥ (påskeforteljinga) om utgangen av Egypt. Les meir ...
|
| Matretter
|
|
Sjeḥitá ( hebr. שְׁחִיטָה [šəḥī'ṭā]) eller schächting (gj. tysk frå jid. שׁעכטן shechtn) vil seie slakting etter jødiske religiøse forskrifter og blir normalt utført av ein spesialutdanna sjoḥét. Slaktemåten er omlag den same som dhabiḫa ( muslimsk ḥalāl-slakting); og i tillegg er dette om lag same slaktemetode som ein finn blant tradisjonelle reindriftssamar og i noka mon òg mellom tradisjonelle norske bønder og småbrukarar. Dette er såleis ein tradisjon med djupe røter i skandinavisk kultur heller enn eit framandelement her til lands. Les meir …
|
| Personar
|
|
|
| Kunnskapstestar
|
|
Test kva du veit om jødisk religion og kultur...
|
| Meiningsmålingar
|
|
|
|
|