Safon.org:Retningslinjer

Fra Safon.org

Innhold 1 Brukere 1.1 Fri lesetilgang 1.2 Avgrenset skrivetilgang 2 Copyrightstatus og sitatrett 2.1 Ikke-frie artikler 2.2 Frie artikler 3 Synsvinkel 3.1 Religion 3.1.1 Andre religioner 3.2 Minhág 3.3 Denominasjon 3.4 Politikk 3.4.1 Israel 4 Skrivemåte 4.1 Norsk språkform 4.2 Ordvalg 4.2.1 Sefardiske eller asjkenaziske ord? 4.3 Hebraisk og arameisk 4.4 Djudíospanjol (jødespansk) 4.5 Jiddisch

Det følgende er bindende retningslinjer for alle som redigerer på Hassafon. Retningslinjene kan endres om brukerne er enige om det. Hovedadministratoren har alltid vetorett i slike spørsmål.

[rediger] Brukere

[rediger] Fri lesetilgang

Alle kan fritt og gratis lese innholdet på Hassafon.

[rediger] Avgrenset skrivetilgang

Innholdet kan bare endres av registrerte brukere. Skriv en e-post om du er interessert i å være med på arbeidet.

[rediger] Copyrightstatus og sitatrett

[rediger] Ikke-frie artikler

I utgangspunktet er artiklene å regne som felles eiendom for bidragsyterne og som lisensiert etter vanlig kopirett. Det vil si at artiklene er å regne som fullt ut copyrightbeskyttet. Det finnes unntak fra denne regelen — se avsnittet «Frie artikler» nedanfor.

[rediger] Frie artikler

Artikler som er kopiert fra, eller bygger direkte på, innhold fra Wikipedia, SikhiWiki og lignende prosjekter med GFDL-lisens skal markeres med {{GFDL-wikipedia}}, {{GFDL-sikhiwiki}} og tilsvarende. Disse artiklene kan fritt kopieres og endres så lenge kilden og lisensen er oppgitt.

[rediger] Synsvinkel

[rediger] Religion

Alle artikler skal skrives med utgangspunkt i et nøytralt perspektiv, men med jødisk perspektiv som underliggende ramme og som avgjørande faktor i tvilsspørsmål. Enaste unntak er artikler om spesifikke andre religioner, der det spesifikt jødiske perspektivet bare hører hjemme i kapitlet om denne religionen og jødedommen. Merk at såkalt messiansk jødedom ikke er et godtatt jødisk perspektiv, og at denne religionsformen blir klassifisert under religionen kristendom.

[rediger] Andre religioner

Artikler om andre religioner er velkommen på visse vilkår:

1. Illustrasjoner av gudebilder eller bilder som kan oppfattes som gudebilder er ikke tillatt. En kan derimot fritt bruke illustrasjoner som viser mennesker, gudshus, bøker og lignende.
2. Slike artiklar bør alltid inneholde et kapittel med sammenligning med jødedommen og med forholdene mellom denne religionen og jødedommen.

[rediger] Minhág

Utgangspunktet er sefardisk perspektiv, men med vekt på å inkludere asjkenazisk perspektiv — og i noen grad også andre jødiske/israelittiske perspektiver.

[rediger] Denominasjon

Det religiøse/denominasjonelle utgangspunktet er tradisjonell, halakhisk rabbinsk jødedom, med utgangspunkt i masorti (konservativt) til moderne ortodoks perspektiv og med vekt på å inkludere egalitære elementer som finst i historiske kilder.

Synspunkter som hører til andre retninger — fra progressiv jødedom til ḥaredisk jødedom — skal tas med på presist, rettferdig og respektfullt vis.

[rediger] Politikk

Hassafon er partipolitisk uavhengig. Alle bidrag bør være mest muleg politisk balanserte, og rasisme, stalinisme, fascisme, nazisme, antisemittisme, antisionisme, antiislamisme, antiarabisme, religiøs fanatisme og lignende intoleransbaserte tankesystemer blir ikke godtatt som ideologisk grunnlag for artiklene her.

[rediger] Israel

Dette nettstedet er IKKE en arena for slagsmål for eller mot Israel eller for eller mot israelske politikere eller politiske partier.

[rediger] Skrivemåte

[rediger] Norsk språkform

Hovedspråkformen her er bokmål, og vi følger i utgangspunktet Bokmålsordboka i rettskrivningsspørsmål. Om du bidrar med fint innhold og dårleg språk, så er bidragene dine selvsagt velkommen — så lenge du bare godtar at andre retter og normerer språket ditt.

[rediger] Ordvalg

[rediger] Sefardiske eller asjkenaziske ord?

I utgangspunktet bruker vi alltid sefardiske eller nøytrale ord og ordformer annet enn i tilfeller der det handler om spesifikt asjkenaziske emner (tēbá (ikke bima, almemmar), Hēkhál (ikke aron kódesj, ŋarbít (ikke ma‘ariv)).

[rediger] Hebraisk og arameisk

Når vi bruker hebraiske ord, så skal disse skrives etter sefardisk uttale. Vi skriver ŋ for ע, ṣ for צ og ḥ for ח; vi skriver kh for כֿ, sj for שׁ; vi skriver alltid b for בֿ; og vi markerer trykksterke stavelser med aksent (ṣedaká, maḥlóket, séfer). Dagésj ḥazák skrives normalt som dobling av konsonanten. Mer omfattande retningslinjer finnes på Hjelp:transkribering av hebraisk.

[rediger] Djudíospanjol (jødespansk)

Vi translittererer normalt djudíospanjol etter moderne fonetisk skrivemåte heller enn etter spansk rettskriving (ke (ikke que), borekas (ikke borecas), apyo (ikke apio)).

[rediger] Jiddisch

Vi følger et kompromiss mellom YIVO-, Harkavy- og Birnbaumrettskrivingen i transkripsjon av jiddisch. Det vil si at vi skriver ai (ikke ay), ch (ikke kh; for ḥét og khaf), é (for e som blir uttalt som æ i Litauen og ei i Polen), ei (ikke ey), ó (for o som blir uttalt som u i sørlige dialekter) og ts. Ved ord som blir uttalt som ou i polsk j. og som oi i litauisk j. skriver vi ou. Ved kort vokal dobler vi gjerne konsonanten.