Rekonstruksjonistisk jødedom

Fra Safon.org

Gå til: navigasjon, søk

Retninger av
rabbinsk jødedom

ortodoks

tradisjonell-egalitær
masorti

konservativ (Amer.)
neolog (Ungarn)

rekonstruksjonistisk
progressiv

jødisk fornying
humanistisk
(human-etisk)

Rekonstruksjonistisk jødedom er en retning av rabbinsk jødedom som oppstod i USA på 1900-tallet.

Jødedommen blir i rekonstruksjonismen definert som «en religiøs sivilisasjon i stadig utvikling». I denne jødiske sivilisasjonen inngår gudstjenester, musikk, litteratur, kunst, matlaging, sport og de fleste andre kulturelle uttrykk. I klassisk rekonstruksjonistisk jødedom blir halakhá ikke regnet som absolutt bindende, men det å leve i tråd med halakhá blir regnet som tilrådelig og prisverdig.

Klassisk rekonstruksjonistisk jødedom skiller seg ut fra progressiv jødedom ved mer vektlegging av det tradisjonelle ritualet og fra masorti jødedom ved en mer konsekvent egalitær ideologi og en teologi som er mer deistisk (Gud som «kosmisk kraft») enn teistisk (Gud som «person»).

Likestilling mellom kjønnene blir regnet som svært viktig i rekonstruksjonististisk jødedom. En legger lik vekt på mannlig og kvinnelig medvirkning i gudstjenesten, en utdanner og ansetter både mannlige og kvinnelige rabbinere, både kvinner og menn bruker tallét (bønnesjal) og evt. tefillín (bønneremmer — mindre vanlig enn tallét blant rekonstruksjonistiske jøder) både kvinner og menn har ngalijjá og leser fra Toráen under gudstjenesten, både kvinner og menn blir talt i minján, og en har vanligvis ikke meḥiṣṣá (fysisk skille mellom manns- og kvinnedel av synagogen).

Som en del av den egalitære ideologien er det også vanlig å tone ned eller avvise idéen om jødene som det spesifikt utvalgte folket.

Den rekonstruksjonistiske jødedommen har sin historiske opprinnelse i masorti jødedom. I de siste årene har rekonstruksjonistisk jødedom og den ny-ḥasidiske retningen «Jewish Renewal» tilnærmet seg hverandre i USA og Canada.

[rediger] Logo

Den gamle logoen.

Logo 1995–2003.

Logo 2003– .

Mal:Innhold venstre

[rediger] Innledning

Rekonstruksjonistisk jødedom er en retning av rabbinsk jødedom som er karakterisert ved:

Troen på at hvert individs personlige integritet generelt er viktigere enn halakhá (tradisjonelle jødiske lover) og minhág (tradisjonelle skikker), samtidig som det er tilrådd at hver persons religiøse praksis forholder seg til tradisjoner og godtatt gruppepraksis. Dette fører generelt til større grad av tradisjonell religiøs praksis blant rekonstruksjonistiske jøder enn blant progressive jødar.
En positiv holdning til moderne kultur.
Troen at både tradisjonelle rabbinske studiemåter og moderne forskning og tekstkritikk er gyldige måter å lære om og fra jødiske religiøse tekster.
En ikke-fundamentalistisk måte å undervise jødiske trosprinsipper på kombinert med synet at ingen jøde trenger å godta alle — eller noe som helst — trosprinsipp.
Avvisningen av synet på jødene som et utvalgt folk.
Avvisningen av mirakler og et gudssyn som er mer deistisk enn teistisk.

[rediger] Opphav

Rekonstruksjonismen ble utviklet av de amerikanske konservative rabbinerne Mordecai Kaplan (1881–1983) og Ira Eisenstein som en radikal fløy av konservativ jødedom i løpet av perioden fra slutten av 1920-årene til 1940-årene. Bevegelsen ble en ny hovedretning av jødedommen i og med grunnleggelsen av The Reconstructionist Rabbinical College i Philadelphia i Pennsylvania i 1968.

[rediger] Teologi

Mordecai Kaplan mente at de nye funnene i filosofi, vitenskap og historie ville gjøre det umulig for moderne jøder å holde på mange av de tradisjonelle teologiske standpunktene. Kaplans naturalistiske teologi har bl.a. blitt sett som en variant av John Deweys filosofi. Deweys naturalisme kombinerte ateistiske trosprinsipper med religiøs terminologi for å konstruere en religiøst sett tilfredsstillende filosofi for dem som hadde mistet troen på tradisjonell religion.

I samsvar med noen klassiske jødiske tenkere i middelalderen, inkludert Mosjé ben Maimón (Maimonides), bekreftet Kaplan troen at Gud ikke er personlig og at alle antropomorfiske beskrivelser av Gud i beste fall er ufullkomne metaforer. Kaplans teologi gikk enda videre og hevdet at Gud er summen av alle naturlige prosesser som lar mennesket fylle sin særlige rolle. Kaplan skrev at «å tro på Gud betyr å ta for gitt at det er menneskehetens skjebne å reise seg over råskapen og å utrydde alle former av vold og utbytting fra menneskesamfunnet». Merk at ikke alle skriftene etter Kaplan er konsistente på dette punktet; synet hans utviklet seg en del i løpet av årene, og ved nøye lesning skiller to karakteristiske teologier seg ut:

Det synet som populært sett oftest blir satt i forbindelse med Kaplan er en streng naturalisme à la Dewey — som har blitt kritisert for å bruke religiøs terminologi som kamuflasje for et ikke-teistisk, eller til og med ateistisk, ståsted. David Ray Griffin og Louis Jacobs har kritisert omdefineringen av omgrepene ‘åpenbaring’ og ‘Gud’ innenfor rekonstruksjonismen som intellektuelt uærlig og som en form av «konvertering gjennom definisjon». De hevder at disse omdefineringene tar ikke-teistisk tro og tillegger denne teistiske begreper. Lignende kritikk har også blitt framsatt av rabbinerne Neil Gilman (Sacred Fragments, s. 200), Milton Steinberg (Simon Noveck: Milton Steinberg : portrait of a rabbi. Ktav, 1978, s. 259f.) og Michael Samuels (The Lord is My Shepherd: The Theology of a Caring God. 1996.).

Men den andre karakteristiske linjen i Kaplans skrifter viser at han i alle fall til tider trodde at Gud har ontologisk eksistens — en faktisk og absolutt eksistens uavhengig av menneskelig tro. I denne andre teologiske linjen avviser Kaplan stadig de klassiske formene av teisme og all tro på underverk, men holder seg til et ståsted som på noen måter er nyplatonsk.

De fleste rekonstruksjonistiske jøder avviser tradisjonelle former av teisme. Mange er deister, og et lite mindretall har et kabbalistisk gudssyn.

Alle ortodokse jøder, de fleste konservative jøder og noen reformjøder regner Kaplans teologi for uforenlig med klassisk jødedom. En del medlemmer av den rekonstruksjonistiske bevegelsen som på andre vis vedkjenner seg Kaplans idéer nekter å godta teologien hans. I stedet står de for et teistisk gudssyn.

[rediger] Generelle trosprinsipper

I praksis er Kaplans bøker — særlig The Meaning of God in Modern Jewish Religion og Judaism as a Civilization, de facto prinsipperklæringer for rekonstruksjonismen. I 1986 vedtok the Reconstructionist Rabbinical Association (RRA) og the Federation of Reconstructionist Congregations (FRC) den offisielle Plattformen for rekonstrukjonismen (2 s.). Det er ikke en pålagt liste over prinsipper, men heller en konsensus av nåværende tro innenfor den rekonstruksjonistiske bevegelsen. [Se FRC Newsletter, september 1986, s. D–E.]

Sentrale punkter i plattformen er:

Jødedommen blir sett på som et resultat av naturlig menneskelig utvikling.
Det finnes ikke noen guddommelig innblanding.
Jødedommen blir sett på som en religiøs sivilisasjon i utvikling.
Sionisme og ngalijjá (immigrasjon til Israel) er sett på som positivt.
Rekonstruksjonistisk jødedom er basert på et demokratisk samfunn der lekfolket kan ta avgjørelser, ikke bare rabbinerne.
Toráen blir ikke sett på som inspirert av Gud, men bare som et resultat av den sosiale og historiske utviklinga av det jødiske folket.
Det klassiske, teistiske gudssynet blir avvist. Gud er omdefinert som summen av de naturlige kreftene og prosessene som lar menneskeheten oppnå selvrealisering og moralsk framgang.
Idéen at Gud valgte det jødiske folket for noe formål på noe som helst vis blir sett på som «moralsk uholdbart», fordi hvem som helst som har et slikt syn «impliserer det utvalgte samfunnets overlegenhet og avvisningen av de andre».

De fleste rekonstruksjonister tror ikke på åpenbaring (idéen at Gud på noe slags vis kan åpenbare Sin vilje for menneskeheten). Dette blir avvist som supernaturalisme. Kaplan holder i stedet på synet at åpenbaring «er å løsrive fra den naturlige sammenhengen de elementene av den som gir svar på varige postulater i menneskenaturen og å integrere dem i vår egen ideologi ... resten kan arkeologien ta seg av». [The Meaning of God in Modern Jewish Religion]

[rediger] Halakhá og minhág

Som i reformjødedommen er hovedsynet i rekonstruksjonistisk jødedom at personlig ståsted er overordnet halakhá (jødisk lov) og teologi. En krever ikke at medlemmene holder seg til noen spesifikk tro, og en krever heller ikke at halakhá må bli godtatt som bindende. Men i motsetning til klassisk reformjødedom mener en i rekonstruksjonistisk jødedom at utgangspunktet for hver person bør være å holde seg til tradisjonell jødedom med mindre en har særlige grunner til å vike fra dette. Hovedskillet mellom rekonstruksjonistisk jødedom og den tradisjonelle jødedommen er at rekonstruksjonismen kategoriserer halakhá som folkekultur heller enn som lov. De 613 miṣvót (religiøse bud) har altså blitt omtolket til elementer av folkekultur som kan godtas eller settes til sides av hver menighet.

Tradisjonelle jødiske praksiser som blir fremmet inkluderer bruk av hebraisk i gudstjenesten, torástudier, daglig bønn, bruk av kippót (kalotter), talletót (bønnesjal) og tefillín (bønneremmer) under bønn og feiring av jødiske merkedager.

[rediger] Jødisk identitet

[rediger] Interreligiøse bryllup

Rekonstruksjonistisk jødedom overlater til hver enkelt rabbiner å avgjøre om de vil forrette ved bryllup der bare én av partene er jødisk — rundt halvparten av de rekonstruksjonistiske rabbinerne gjør dette.

[rediger] Jødisk status som mors- og farsarv

Rekonstruksjonismen godtar både patrilinearitet og matrilinearitet som fullverdig kriterium for jødisk status — det vil si at barn av én jødisk forelder, uansett kjønn, blir regnet som jødiske om de får en jødisk oppdragelse.

[rediger] Ikke-jøders rolle i menighetene

Ikke-jøders rolle i menighetslivet er et emne som er under stadig debatt i rekonstruksjonistiske menigheter, og praksisen varierer sterkt mellom menighetene. De fleste av dem prøver å finne en balanse mellom inklusjon og integritet. The Jewish Reconstructionist Federation (JRF) har offentliggjort et ikkebindende rundskriv der de har prøvd å sette opp et rammeverk for hvordan menighetene kan avgjøre politikken sin på dette punktet, og de har også satt opp det de ser på som de beste alternativene. Men disse spørsmålen blir til syvende og sist avgjort av den lokale lekfolksledelsen. [R. Edward Feld: «Can Halakha Live?», i The Reconstructionist, v. 59 (1994), b. 2, s. 64–72]

[rediger] Kjønnsroller

Rekonstruksjonistisk jødedom har likestilling som ett av sine grunnprinsipper og praktiserer i dag full likestilling mellom kjønnene. I praksis betyr dette at både kvinner og menn kan bruke tallét (bønnesjal) og tefillín (bønneremmer); både kvinner og menn blir talt i minján; både kvinner og menn kan lese fra Toráen; både kvinner og menn kan lede alle gudstjenester; og både kvinner og menn kan utdanne seg til og arbeide som rabbinere. Rekonstruksjonistiske menigheter har normalt ikke meḥiṣṣá (fysisk skille mellom manns- og kvinnedeler av synagogerommet), og kvinner og menn sitter oftest ikke i spesielle avdelinger inndelt etter kjønn.

[rediger] Litteratur

[rediger] Bønnebøker

Ḥadesh Yameinu = Renew our days : a book of Jewish prayer and meditation. Edited and translated by Rabbi Ronald Aigen. Montreal : Congregation Dorshei Emet, cop. 1996. ISBN 0969692714
Kol Haneshamah : songs and grace after meals. Enlarged second edition. Elkins Park, Pennsylvania (The Reconstructionist Press), cop. 1992. ISBN 0935457455

[rediger] Kilder

Rebecca T. Alpert, Rebecca T. & Staub, Jacob J.: Exploring Judaism: A Reconstructionist Approach. The Reconstructionist Press, 1988
David Griffin's article in Jewish Theology and Process Thought, Ed. Sandra B. Lubarsky and David Ray Griffin, State University of New York Press, 1996
Jacobs, Louis: God, Torah, Israel: Traditionalism Without Fundamentalism. Cincinnati : Hebrew Union College Press, 1990.
Kaplan, Mordecai: Judaism As a Civilization , The Jewish Publications Society, 1994
Kaplan, Mordecai: The Meaning of God in Modern Jewish Religion, 1962
Platform on Reconstructionism, FRC Newsletter, Sept. 1986, pp. D, E
«Reconstructionist Judaism» frå English Wikipedia
«Rekonstruksjonistisk jødedom» frå Nynorsk Wikipedia