Jødisk fornying
Fra Safon.org
| Retninger av rabbinsk jødedom | |
|
Jødisk fornying eller Jewish Renewal (en.), også noen ganger kalt nyḥasidisme, er en primært nordamerikansk rabbinsk-jødisk religiøs bevegelse som har utspring i ḥasidisme, men med sterk vekt på likestilling mellom kjønnene, vekt på fredsarbeid og miljøvern, sterke synkretistiske drag og med en forståelse av jødedommen som «en religiøs sivilisasjon i stadig utvikling» — en forståelse som er lånt fra rekonstruksjonistisk jødedom. De viktigste lederne i Jewish Renewal-bevegelsen er Zalman Schachter-Shalomi og Arthur Waskow.
Mer spesifikt viser begrepet ‘Jewish Renewal’ til det som er på vei til å konsolidere seg som en selvstendig retning av jødedommen, «the Jewish Renewal movement», som skildrer seg selv som «en verdensomfattende, transdenominasjonell bevegelse grunnet på de profetiske og mystiske tradisjonene i jødedommen».[1] Den primære lederen i bevegelsen er rabbiner Zalman Schachter-Shalomi. Andre sentrale ledere, lærere og forfattere er, i alfabetisk rekkefølge, rabbinerne Pam Baugh, David Cooper, Elliot Ginsberg, Lynn Gottlieb, Miles Krassen, Michael Lerner, Goldie Milgram, Marcia Prager, Shohama Wiener og Arthur Waskow.
Denne Jewish Renewal-bevegelsen bruker bl.a. kabbalistisk og ḥasidisk teori og praksis i et ikke-ortodokst, egalitært rammeverk. Bevegelsen tar til seg venstreorienterte trekk som feminisme, miljøvern og pasifisme og utvider den tradisjonelle jødiske gudstjenesten med ekstatiske elementer som meditasjon, chanting og dans. Som del av arbeidet for å utvide det jødiske ritualet låner Renewal-medlemmer fritt og åpent fra buddhisme, sufisme, indianske religioner og andre religioner. Dette fenomenet er kjent i religionsvitenskapen som «synkretisme». Mange jøder utenom Renewal-bevegelsen ser religiøs synkretisme som uforenlig med jødedommen.
Innhold |
[rediger] Historie
Jewish Renewal i sin videre betydning har sin opprinnelse i de nordamerikanske motkulturelle trendene rundt slutten av 1960-årene og først i 1970-årene. På denne tiden grunnla grupper av unge rabbinere, akademikere og politiske aktivister eksperimentelle ḥaburót (sg. ḥaburá, ‘kameratskap’, ‘kollegium’) for bønn og studium som en reaksjon mot det de oppfattet som det overinstitusjonaliserte og ikkeåndelege nordamerikanske jødiske etablissementet.
I den første tiden var hovedinspirasjonen de pietistiske kollegiene til fariseerne og andre tidlige jødiske sekter.
En annen trend i denne første tiden var at noen av disse gruppene, som f.eks. gruppen Havurat Shalom i bostonområdet, prøvde å virke som fullverdige landlige kollektiver etter forbilde av sekulære kollektiver. Andre opprettet kollektiv-inspirerte lokalsamfunn innenfor det jødiske by- og forstadsetablissementet. Blant grunnleggerne av disse ḥaburót kan nevnes den venstreorienterte politiske aktivisten Arthur Waskow, og også Michael Strassfeld (som senere ble rabbiner for en konservativ menighet og senare igjen ble ansatt i en større rekonstruksjonistisk menighet). Selv om ledelsen og de rituelle privilegiene i begynelsen var utelukkende for menn, i tråd med vanlig praksis i ortodoks jødedom, kom «den andre bølgen» av amerikansk feminisme snart til å lede til full integrering av kvinner i disse samfunnene.
Annet enn noen artikler i Response og andre jødiske studenttidsskrifter fikk de tidlige ḥaburót lite oppmerksomhet i det nordamerikanske jødiske samfunnet. I 1973 kom så det første bindet av Sharon og Michael Strassfeld sin bok The Jewish Catalog : a Do-It-Yourself Kit. Denne boken, som var utformet etter inspirasjon fra den da nylig utgitte motkulturelle katalogen Whole Earth Catalog, fungerte både som et grunnleggende referanseverk for jødedom og amerikansk jødisk liv og som et lettlivet kompendium for jødisk husflid, oppskrifter, meditasjonspraksis og idéer til politisk aktivisme — alt dette rettet mot fremmedgjorte jødiske unge voksne. The Jewish Catalog ble en av de bestselgende bøkene i amerikansk jødisk historie opp til sin tid og ble fulgt opp med to nye bind. En mye mer utbredd ḥaburábevegelse vokste snart fram — inkludert selvstyrte ḥaburót innenfor reformjødiske, konservative og rekonstruksjonistiske synagoger.
Rundt 1980 hadde et økande tall ḥaburót utviklet seg bort fra den strengt tradisjonelle jødiske gudstjenesteformen etter som medlemmene la til engelske høytlesninger og chanting, dikt fra andre åndelege tradisjoner, slaginstrumenter og alt i alt et mer uformelt forhold til gudstjenesten.
Zalman Schachter-Shalomi, som på den tiden bodde i Winnipeg og senere flyttet til Philadelphia i Pennsylvania, er en rabbiner med utdannelse fra ḥasidisk jødedom. I 1960-årene brøt han med ortodoks jødedom, og han og kollegaer som f.eks. Arthur Waskow grunnla kollegiet B’nai Or Fellowship (nå kjent under navnet ALEPH), som virket som en løs paraplyorganisasjon for likesinnede ḥaburót. I 1979 grunnla Waskow B’nai Or-tidsskriftet New Menorah, og det var i dette tidsskriftet han lanserte begrepet ‘Jewish Renewal’.
Schachter-Shalomi var sterkt påvirket av sufisme (sufi-islam) og buddhisme, og han har endatil oversatt noen av bønnene derifra til hebraisk. Han har også fokusert mer på urban bærekraftig livsførsel enn på landlig kultur, og han har bl.a. foreslått samband mellom kjellerne i urbane nabolag som ville kunne virke som fellesrom til bruk under høytider samtidig som privatlivet det verdslige livet har ført med seg kunne bli beholdt. Noen av idéene hans har hatt innflytelse på det sekulære fagområdet urban samfunnsøkonomi.
Det sterkere samholdet og fokuset som B’nai Or / ALEPH og bladet New Menorah førte med seg førte etterhvert til at Jewish Renewal spredde seg til store deler av USA og, sist på 1900-tallet, også til Canada, Latinamerika, Europa og Israel. På det tidspuktet var grunnrammen i institusjonaliseringen allerede på plass i form av det administrative Network of Jewish Renewal Communities, den internasjonale rabbinske fagorganisasjonen OHaLaH og det stadig mer formaliserte ALEPH Rabbinic Program — et desentralisert rabbinerseminar som i dag er godkjent av det nordamerikanske National Council of Seminaries, som inkluderer lederne av alle de større nordamerikanske rabbiner- og ḥazzán-studieinstitusjonene.
[rediger] Jewish Renewal og det jødiske samfunnet
[rediger] Innflytelse på ikke-ortodoks jødedom
Noen statistikk over tallet jøder som regner seg som «Renewal» finnes ikke. Likevel er det tydelig at bevegelsen har hatt vesentlig innflytelse på de fleste andre grener av jødedommen, særlig i USA. Den trolig sterkeste innflytelsen har funnet sted i den rekonstruksjonistiske jødedommen, selv om denne retningen begynte som en erklært rasjonalistisk og intellektuell bevegelse. Under innflytelse fra Renewal-orienterte rabbinere og lekledere har den rekonstruksjonistiske bevegelsen i de siste årene kommet til å ta til seg mange elementer av jødisk mystikk, både i symbolbruk og praksis. Dette er særlig tydelig i den nye serien av bønnebøker som kom ut i USA fra 1990-årene av.
Tegn på Renewal-innflytelse viser seg også i andre retninger av jødedommen; det er f.eks. ikke uvanlig at reformjødiske og konservative menigheter holder workshops i jødisk meditasjon og ulike judaiserte former av yoga. Den av mange, særlig blant ortodokse jøder, kontroversielle trenden i retning av flere lederskaps- og rituelle privilegier for kvinner og homofile har mye av sitt opphav i den venstreorienterte politiske aktivismen i de ḥaburót som formet kjernen i Renewal-bevegelsen.
[rediger] Kritikk fra andre jødiske retninger
Kritikere av Jewish Renewal-bevegelsen hevder at bevegelsen vektlegger personlig åndelig opplevelse og subjektivt syn på bekostning av samfunnsnormer og jødisk teksttradisjon. Den tidligere nevnte formaliseringen av ALEPH Rabbinic Program kan sees som et svar på denne kritikken. Mange er også uenige med det de mener er en upassende stor innlåning av elementer fra ikke-jødiske tradisjoner og religioner. Disse mener at så store mengder av ikke-jødiske praksiser og idéar har blitt innlånt at Renewal-bevegelsen er havnet helt utenfor jødedommens grenser. De holder på at akkurat som jøder ikke kan ta til seg kristne trosprinsipper og handlinger og fremdeles regne seg som utøvere av jødisk religion, så kan en ikke ta til seg buddhistiske, sufi-muslimske og polyteistiske trosprisipper og handlinger og fremdeles regne seg som en del av jødedommen.
Jewish Renewal-bevegelsen sier på sin side at jødedommen i lang tid har tatt til seg elementer utenfra — f.eks. fra kanaanittisk, babylonsk, gresk og muslimsk kultur uten at jødedommens integritet har lidd noen skade.
Andre, inkludert en del medlemmer av bevegelsen, hevder at bevegelsen har hatt bedre hell med å formidle enkelte ekstatiske topper under gudstjenester og åndelege «retreats» enn med å fremme et dagligliv med religiøst innhold.
[rediger] Interne spenninger
Innanfor Renewal-bevegelsen har det vist seg en del spenning mellom de som foretrekker å fokusere på en venstreorientert politisk aktivisme i forbindelse med amerikanske, midtøst- og globale spørsmål på den ene siden og de som foretrekker å legge hovrdvektrn på meditasjon, tekststudier og gudstjeneste på den andre siden. Disse motsetningene, sammen med utfordringene som ligger i rekruttering og utdanning av framtidige ledere, er de hovedutfordringene jødisk fornying står overfor som organisasjon på begynnelsen av 2000-tallet.
[rediger] Kilder
[rediger] Lenker
- ALEPH Alliance for Jewish Renewal
- OHaLaH: The Association of Rabbis for Jewish Renewal
- Elat Chayyim: Transdenominational Jewish Retreat Center
[rediger] Utdannelse
- The ALEPH Rabbinic Studies Program - “The ALEPH Rabbinic Program is a non-denominational, highly decentralized program of learning which offers structured guidance and mentorship in pursuing the rigorous studies and practica which can culminate in rabbinic ordination. [...] The Rabbinic Program is now joined by the new Cantorial Program which accepted a class of 4 to begin the 2001-2002 academic year, and the Rabbinic Pastor Program, which prepares Jewish Rabbinic Pastors to provide spiritual direction, support, and counseling in chaplaincy and congregational settings, which will open for registration Spring, 2002. [...] The ALEPH Rabbinic Program is open to students of diverse backgrounds and from every denomination, either as a supplement to their current or completed studies in another rabbinical seminary, or as their primary location for preparation for an active rabbinate.”
[rediger] Menigheter
[rediger] Sefardiske menigheter
Ingen kjente menigheter ennå.
[rediger] Asjkenaziske menigheter
- Havurah Har Kodesh Montreal (Montréal, Québec, Canada) - “Havurah Har Kodesh Montreal was founded in September 1988 by a group of 10 individuals who, while exposed to various areas of spirituality in the past, still recognized the need to interpret spiritual practices within a Jewish context. Rabbi Sara Lea (Ayla) Grafstein (rabbi@ruach.org), then of Toronto, was the individual who gave shape to the creation of Har Kodesh. Har Kodesh follows the spiritual, religious practices associated with the Jewish Renewal Movement founded by Rabbi Zalman Shachter-Shalomi.”
| Denne artikkelen er helt eller delvis basert på én eller flere artikler fra Wikipedia (se kildeavsnittet for detaljer) og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er satt opp i GNU Free Documentation License. | This article is based entirely or in part on one or more article/s from Wikipedia (see the source section of this article for details) and may be copied, distributed and/or modified according to the conditions established in the GNU Free Documentation License. |
