Asjkenazím
Fra Safon.org
Asjkenazím eller asjkenaziske jøder er en jødisk folkegruppe med kulturell bakgrunn i det jiddischspråklige samfunnet Asjkenáz, eller det sørlige Tyskland og nordøstlige Frankrike i middelalderen. Nøyaktig hvor lenge det har vært jøder nord for Alpene er uvisst, men en kan regne det som relativt sikkert at det fantes jødiske handelsmenn i det romersk-okkuperte Nord-Europa allerede for knapt 2 000 år siden.
Fra middelalderen av ble navnet Asjkenáz brukt om Tyskland og det hovedsakelig tysk/jiddisch- og tildels fransk-språklige jødiske samfunnet. Navnet er hentet fra en av de mytiske nasjonene i 1. mosebok, og er trolig påvirket av det arabiske navnet for Skandinavia, «Al-Skandz» eller «As-Skandz».
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Utbredning fra rundt år 1200
Fra slutten av 1100-tallet til ca 1500 var en svært turbulent tid for jødene i Nord-Europa. I perioder kunne det være gode levekår, men det var temmelig vanlig at jødene ble utvist fra enkeltbyer, bispedømmer, fyrstedømmer eller hele land. Fra denne tiden og utover flyttet tyngdepunktet for asjkenazisk kultur seg østover fra Nord-Frankrike, Sørvest-Tyskland, Belgia og England til området som kom til å bli kjent som (asjkenazisk) østjødisk: Polen, Tsjekkia, Slovakia, Østerrike, Ungarn, Romania, Moldavia, Ukraina, Kviterussland (Belarus), Litauen, Latvia, Estland og Russland.
[rediger] Språk
Hovedspråket i tradisjonell asjkenazisk kultur er jiddisch — et germansk språk som har felles opprinnelse med tysk (særlig rhin-dialeker og bayersk). Her er noen eksempler på jiddische ord av germansk opphav:
akker (åker), arbet (arbeid), dorsh (torsk), du, érlech (ærlig), finger, flekk, foigl (fugl), folk, frost, full, hammer, handlen, hant (hånd), houz (hus), jór (år), kats (katt), kopp (hode), korn, krank, kú, laks, lamm, land, láng, luft, mandl, mann, méinen (mene), mil’ch (melk), minst, mir (vi), oks (okse), shtéin (stein), tsung (tunge), vinter, zéglen (segle).
I tillegg til grunnstammen av germanske ord, inneholder jiddisch en del romanske ord — trolig hovedsakelig fra gammelfransk og/eller norditaliensk — og et stort antall ord fra hebraisk og arameisk. Innslag fra slaviske språk er moderat i vestjiddisch, men svært utbredd i østjiddisch. For å lære mer om jiddisch, gå til Hassafons jiddische ordliste.
[rediger] Hovedforskjeller mellom asjkenazisk og sefardisk jødedom
| Asjkenazím | Sefardím | |
|---|---|---|
| Sjabbát | Tenner sjabbátlysene først, holder deretter hendene foran øyene og sier berakháen (velsigningen). | Sier berakháen først, tenner sjabbátlysene rett etterpå. |
| Signing av vinen | Signingen av vin m.m. blir uttalt kíddusj eller kíddisj. En sier «boire pri ha-gofen» (trad.) el. «borei pri ha-gafen» (moderne). | Signingen av vin m.m. blir uttalt kiddúsj. En sier oftest «boré perí haggèfen». |
| Synagogen |
|
|
| Bønnesjal | Tàlles/tàllis, pl. talleisim. | Tallét, pl. tallétót |
| Hjørnefrynser | Tsitsis / tsitses: Knuter gruppert som 7+8+11+13. | Ṣiṣít: Knuter oftest gruppert som 10+5+6+5. |
| Bønneremmer | T’fíllin: En kveiler mot seg nedover underarmen. Remmene former en sjin (ש) på håndbaken. | Tefillín: En kveiler fra seg nedover underarmen. Remmene former en dálet (ד) på håndbaken. |
| Språk | Hebraisk, arameisk; jiddisch, tysk (høytysk) | Hebraisk, arameisk; arabisk; spansk, portugisisk, ladino, fransk; nederlandsk, plattysk |
| Heb./aram. uttale | Trykkforskyvning til nest siste el. første stavelse som i germanske og vestslaviske språk: Shabbes, chanekke, ‘almajjo | Trykk som i klassisk heb./aram.: Sjabbát, ḥanukká, ŋalmajjá |
| Pesaḥ | En spiser ikke kitnijjót (asjk. kitnios — belgvekster; og i tillegg i praksis mais, ris o.a.) under hele pesaḥ. En spiser ikke lam under sédermåltidet. De fire spørsmålene begynner med «bare matsá (asjk. matso, matse)». | En spiser ofte ris og/eller kitnijjót under pesaḥ. En spiser gjerne lam under sédermåltidet. De fire spørsmålene begynner med «dypper grønnsakene ... to ganger». |
| Ḥanukká | Tenner sjammásjen først og bruker hden til å tenne de andre lysene med. | Tenner sjammásjen sist, etter alle de vanlige ḥanukkálysene. |
